Det er sykt å se på jordras og se hvor store naturkrefter det finnes i lille Norge. Og når man opplever jordras så skal man være glad for at det ikke finnes vulkaner her iallefal.
Har selv stått og sett på et ganske stort jordras, men det tok heldigvis ikke noen liv eller hus, bare trær og de falt som fyrstikker. Noen utrolige krefter var i sving der.
Nå har det gått et ras i Namsos og flere hus og hytter er tatt av raset og de leiter iallefall 1 person som er savnet mens de har reddet ut en del andre. Får håpe at dette raset ikke tar noen liv. Alt tyder på at det ikke gikk noen liv og det er jo en veldig glad nyhet :)
Regjeringen har selvfølgelig ikke noen planer om å reise for å besøke plassen og ofrene......
vg vg dagbladet dagbladet dagbladet tv2 tv2 tv2 tv2
tv2 tv2 tv2 vg dagbladet Aftonbladet DN DN SvD SvD
vg vg vg dagbladet dagbladet dagbladet dagbladet dagbladet tv2 tv2 tv2 tv2 tv2 tv2
fredag 13. mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
16 Kommentarer:
Hva er jordras???
SKRED heter det når masse beveger seg langs etter bakken. RAS er det når noe faller rett ned.
Ellers er jeg totalt enig med deg i at dette er noe man blir fortenkt over skal skje i lille Norge.
Du kan jo ta å skrive en mail om det til alle avisene som skriver jordras da ;)
Anonym forsøker seg som språkforsker, og vil forklare forskjellen på ras og skred. Det blir bare tull. I ordboka er skred definert som et stort ras. Hovedsaken er at her har store leirmasser rast ut, og mange har tapt sine hjem. Heldigvis ser det ikke ut til at liv har gått tapt, men en kan bli betenkt av mindre enn dette. Er det uforsiktig veiarbeid som har utløst det?
For å være pirkete så benevnes det nå helst som "skred" blant de som har kompetanse og peiling på området, altså: snøskred, jordskred, (kvikk)leireskred og fjellskred (evt. steinsprang).
"Ras" har blitt mye brukt, men det er noe "utdatert" i terminologien, selv om de fleste medier og Hvermansen fortsatt bruker det ordet. Det heter skred, og "ras" bør man derfor ikke bruke på annet enn takras, hehe ;-)
Hilsen geologistudent
Helt i orden for meg at geologistudent holder seg til læreboka. I min dialekt bruker vi også helst termen skriu, som er nær den gammelnorske formen og kommer av skride, som betegner bevegelse. Ras (også gammenorsk) betegner hastighet. I dagligtalen foretrekker jeg ras, for sier jeg skriu er det få som forstår meg.
Til geologistudent:
Jeg synes ikke det er så veldig nøye hvilken benevnelse man bruker. Det blir liksom meningsløst å stå frem som geologistudent og slå på tromma med kunnskapen, og hevde at "vi geologer bruker skred som benevnelse" når selv NGU bruker ras. Sjekk for eksempel denne artikkelen skrevet for et år siden: http://www.ngu.no/no/hm/Geofarer/Skred/Kvikkeleireskred/
Å bruke det ene fremfor det andre utgjør ingen forskjell rent formidlingsmessig, det skaper ingen misforståelser.
Og at du gjør narr av andre sine meninger og ordbruk, det er uheldig for alle innen geovitenskapen. Så lenge folk snakker om geofaglige ting så burde det vel være en bra ting?
Det er utrolig leit å se at folk nok en gang har blitt rammet av en slik ulykke. Hvor skylden ligger for at folk har bygget på ustabil grunn, det får bli en annen diskusjon, det er bare utrolig trist å se at folk sine hjem går tapt, og kanskje også liv går tapt. Håper arbeidet i kaoset der går så bra som mulig nå.
Hilsen en annen geologistudent.
Til den andre geologistudenten:
Vel, du ser jo hva som er brukt i f.eks nettadressen din. Like fullt står det også "skred" i både overskriften til teksten og i menyen til venstre (geofarer). I selve teksten er det riktig nok flere steder blitt brukt ordet "ras", men jeg må presisere at det jeg sa var at det HELST brukes "skred" istedenfor "ras". Om jeg ikke husker feil ble faktisk dette med begrepsbruk rundt skred/ras nevnt på Teknas kursdager på Ntnu i januar også, til fordel for "skred".
Du kan jo alltids ta kontakt med NGU og høre hva de foretrekker...
Lurt å diskutere kunnskaper i norsk i denne sammenhengen.
Nettopp derfor holder jeg meg til hus på flatt plan. Kjenner meg mye tryggere. Ingen fjell, bare litt skog her og der. Trygt i utkanten av veien. Høres kanskje litt paranoid ut, men so be it. Jeg liker å kjenne meg trygg. Har ikke behov for å leve farlig for å kjenne meg levende. Dessuten, innse det, vi bor i en jævlig farlig verden.
Kjære geologistudenter,
Kom dere ut av hybeln på Moholt og drikk dere fulle! Geeks. :P
Hilsen,
Sivilingeniør i petroleumsteknologi (med en solid dose geologi, bergmekanikk og formasjonsmekanikk)
Det er vel det samme om en sier skred eller ras for effen... Alle skjønner hva en mener. Dette handler om de enorme natur kreftene som vises i dette raset/skredet. Det var godt at ikke menneskeliv gikk tapt.
Kvikkleire finnes i Norge, Sverige og Canada, leste jeg på en nettside nå nettopp. Det er mange utsatte områder i hele landet, og det er jevnlig oppslag i aviser ang. faren for slike ulykker. Da med kart hvor stedene er merket. På Byåsen, der jeg bor, er det flere steder hvor geologer har påvist kvikkleire og dermed sannsynlighet for at skred vil komme en eller annen gang i fremtiden. Alle steder med kvikkleire vil før eller siden skli ut, det er bare spørsmål om når saltet er vasket ut.
Jeg er glad jeg ikke er bosatt i de værste strøka, for å si det sånn. Samtidig er jeg dypt bekymret for venner og bekjente som bor i de avmerkede sonene... Hvor lenge kan man regne med at leira er stabil? Finnes det rutiner for å måle saltinhold med jevne mellomrom slik at ulykker kan unngås?
Når det så er påvist kvikkleire, mener jeg det bør overvåkes mht. saltinnhold osv. for å se om dette endres. Før eller siden vil det bli så utvannet at leira ikke hoder seg fast lenger, og dermed kollapser til en suppe. Slik er det bare, se http://www.adressa.no/adressasoek/soek/?q=kvikkleire og les mer om kvikkleire.
Man kan be kommunen om kart over området man har tenkt å bosette seg f.eks., og dermed se hvor det regnes som trygt pr. i dag. Det ville jeg gjort, det er sikkert. Nå vet jeg at jeg bor i et trygt område, og det er godt å vite. I hjembygda mi var det et lignende skred, utløst av anleggstraffikk ovenfor huset som ble rammet, og som krevde to menneskeliv. Der kom skredet fra skråninga bak huset og fylte det med leire. Ingen retrett der.
Kan geologstudentene redegjøre for evt. oppfølging av utsatte områder, og i hvilken skala det er slik oppfølging pr. i dag? Hadde vært kjekt å vite. Regner med at det er kommunen som styrer alt slikt, så det er vel dit man bør henvende seg for konkrete svar ang. spesifikke områder. Men kanskje det kan svares på om det finnes en norm/regelverk ifht dette?
Må tilføye at jeg er utrolig glad for at det gikk bra med alle de som var inne i området som ble rammet. Har dyp medfølelse med dem som har mistet alt de eier og har, og som må bygge seg en ny tilværelse. Men - de har tross alt livet, og det er det viktigste! Lykke til, alle sammmen - jeg tenker på dere :o)
Hell i uhellet her var vell at skrede gikk om dagen og ikke om natten for da ville det vell vært flere personer i husene. Men klart en nifs opplevelse for dem som var hjemme. Det er en støkk som vil sitte i kroppen i lange tider. Vi får takke vår herre for at ingen omkom.
Jeg var i Ardalstangen sist det store fjell raset gikk der. Et digert overheng på fjell-toppen raste ut. Det smadret alt på sin veg og havnet i sjøen. Flodbølgen knuste og kastet 20 -30 lyst-båter langt opp på land, Store lasteskip
som lag ved kai slet fortøyningene som om de skulle vært av hyssing, sjøen trengte under kaien og sprengte opp dekke så vannspruten var som fontener bortover plassen. Det var et skremmende syn og de enorme kreftene som var "i sving" da. Naturkreftene er ikke til å spøke med
sa alltid min bestefar, som var sjømann.
Jeg leste for mange, mange år siden, at man kunne fremkalle leirskred ved å bruke kraftige maskiner som slo kraftfulle slag mot bakken. Det
som forbauset meg mest var at skred kunne utløses på så lang avstand. Derfor tenkte jeg når jeg leste at det var vegarbeid, ca 200 m. fra leirskrede, at har de der blåst av noen gode salver så er det mest tenkelig at det har utløst elendigheten.
Men dette overlater jeg til ekspertene. Med all den teknologi og kunnskap som finnes i dag så
klarer Geologene det utroligste.
Ikke for å pirke, men som geotekniker klarer jeg ikke å la vær.. Håper virkelig ikke det blir brukt geologer til dette, da er det ikke rart det går til sjøs. Det er geoteknikere som arbeider med grunnforhold! det krever en sivil ingeniør utdannelse innenfor bygg ved NTNU med spesialisering innen geoteknikk.
for å svare anonym over kan jeg si at det ikke er saltinnhold i kvikkleiren som er avgjørende dens stabilitet. En marin leire (avsatt under havnivå etter siste istid) omdannes til kvikk ved at rent grunnvann vasker ut saltet. En kvikkleire er derfor en leire som allerede er utvasket (det er alltid noen rester igjen, men det er ikke poenget og i fare for å bli for faglig..)Å holde saltinnholdet under observasjon er derfor totalt meningsløst. Det vi derimot gjør er å måle styrken og fastheten i leiren. det er det som er avgjørende om hvor mye leiren tåler av økt last og deformasjon.
De forskjellige kommunene har som oftes ikke kunnskap til å svare eller vurdere stabilitet eller bæreevne av grunnen, men de stiller krav til at byggherre/entreprenør får geoteknikere til å undersøke grunnen og stå som ansvarlig søker. NVE har gjennom mange år kartlagt leirskråninger i forbindelse med elveerosjon(utløsende skredårsak), og dette arbeidet fortsetter. I områder med store kvikkleire avsetninger stilles det spesifikke krav til vurdering av grunnforholdene før utbygging tillates. Det prosjekteres etter NS3480 - Eurocode 7, og NS3491-12 seismiske laster, og mange andre formaliteter.
Du har ingen grunn til å være bekymret for venner og familie, grunnen er stabil så lenge ingen forværrede forandringer oppstår. disse kan være naturlige (elveerosjon - som gjør skråninger brattere) eller menneskeskapte (for eks oppfylling/utgraving).
jeg skal ikke uttale meg faglig om denne situasjonen, men sprenging i seg selv er lite sannsynlig den utløsende faktor. Flytting av masser (økt last)eventuelt et økt trykk i vannet i leiren (poretrykk) på grunn av oppfylling og mulig på grunn av lang tids sprengning kan være årsaker.
Eg og mine bygger kun på fjell. Sånn er det.
"Anonym" besværer seg over at det burde hete "skred" istedenfor "ras". Til dette er å si at betegnelsen "skred" brukes når det sklir ut, mens "ras" rett og slett raser ut. :-) Men anonym bør lære seg bedre norsk før hun eller han irettesetter andre. Denne gang ble det to feil på "anonym" :-( For det ene skal det alltid være stor bokstav etter kolon. For det andre heter det "media" i alle bøyningsformer (entall og flertall). Når hun/han skriver om "de fleste 'medier', skulle det alle stått "de fleste "media". Men det finnes knapt nok levende nordmenn som kan dette, lenger......
Dagens språklige matpakke var fra
Boye
Legg inn en kommentar
Personangrep, rasisme og anklager om rasisme slettes.
Ser du noe som bør slettes? Send meg en mail på utenjobb@gmail.com og skriv klokkeslett og navnet på innlegget som inneholder kommentaren som du vil klage på.
Skriv på norsk, svensk, dansk eller engelsk, alt annet blir slettet.
Signer gjerne med et eller annet navn slik at det er lettere for andre å svare på det du skriver.